NIB utfordring. Hei hei.

Nib har utfordring om å fortelle litt om seg selv, så jeg tenkte jeg skulle kaste meg i det.

 Dette er meg:
Jeg heter Sanne. Jeg er 26 år gammel og har bodd i Oslo i åtte år. Jeg kommer opprinnelig fra en by i Nord-Norge som heter Finnsnes. For fire år siden ble jeg dratt med på en fest hvor jeg fikk beskjed om at jeg skulle møte mannen jeg skulle gifte meg med. Han heter Inge og vi gifter oss sommeren 2012. Planleggingen er i full gang, og det blir mye brudeinspirerte innlegg framover. Jeg studerer på NBI forfatterutdanning. Jeg går siste året nå. Ellers jobber jeg i barnehage og noen ganger er jeg så heldig å få lov til å være scenograf/rekvisitør for et filmselskap som heter Filmfaktisk. Siden jeg var liten har jeg hatt lyst til å bli forfatter. 

Inspirasjon:

Jeg blir fryktelig inspirert av å se andre sine hjem. Helst komme inn på besøk. Se rommet og hvordan de har løst det. Ellers liker jeg interiørblader som ikke har så alt for mye reklame i seg. Men jeg liker også å se filmer eller tvserier, da følger jeg mer med på interiøret noen ganger enn jeg følger med på filmen.

Min favoritt:

Jeg må si jeg elsker radioskjenken vår. Jeg husker den gode følelsen jeg fikk da jeg kom inn på vinderen loppemarked og fant den. Den ble min for firehundre kroner, og det var tilfeldigvis den dagen vi fikk besøk av noen som hadde bil. Bedre kunne det ikke bli. 

Drømmehjem. 

Mitt ultimate drømmehjem er enten: Et gammel fabrikklokale som jeg får gjøre litt som jeg vil med. Det hadde vært helt fantastisk. Men litt mer realistisk, kunne jeg tenkt meg et lite hvitt hus med en vinterverandra som jeg skulle bruke som skriveverksted. Murvegger i stua og en gammel peis. Høyt under taket. Ja, det kunne jeg tenkt meg.

Uønsket:

Forloveren min fikk for noen år siden en bolle til jul. En glassbolle. En blå glassbolle. Slik kjenner jeg at jeg blir helt svett av, og kunne aldri ha fått meg selv til å sette noe sånt fram. Jeg liker heller ikke skinnsofaer, ikeamøbler og masker og samuraisverd og sånt. Isj.

Det brenner:

Jeg tror ikke jeg hadde tatt med meg noe interiør om det brant. Jeg har esker på esker med dagbøker inne på boden, jeg tror det ville betydd mer for meg. Selvfølgelig etter at alle levende hadde kommet seg trygt ut. Og teddy. Jeg må nok innrømme at jeg hadde tatt med teddy.

Godfølelsen:

Hverdagsromantikk. Små gleder. Ballonger i ett tre. Åh, det skal ikke mye til for å gi meg godfølelsen. Særlig ikke siden jeg har en sånn fantastisk kjæreste som snart skal bli min mann. Det er godfølelse det!

Håper noen andre hiver seg på og tar denne utfordringen. Det var fint og morsomt. Og litt skummelt. 

Hilsen Sanne M