torsdag 29. september 2011

Vafler og forelskelser.

Det er fordi jeg står på kjøkkenet å steker vafler at jeg plutselig kommer på en episode fra barndommen min. Vinter. Mørkt. Kaldt. Lyktestolper som får snøen til å se gul ut. Nabogutten som aker ned skråningen. Jeg som roper: "Kom til meg, jeg har laget vafler." Jeg er rundt ni år, og fryktelig forelsket. Nå skal jeg overbevise ham med vaflene mine, slik at han blir like forelsket i meg. Og det er ikke før flere år senere at han ved en tilfeldighet kommer på at: "Husker du da du bad meg på vafler den gangen," og jeg sier ja og tenker at nå kommer det, nå skal han si at han også var forelsket i meg og at han bare ikke torde å si det. Og han sier: "De smakte som papir!"
(Vaffeljernet er på kjøpt på moods of norway i Oslo)

Sanne M

3 kommentarer:

  1. hehe.... for en søt historie..... Og for noen kule vafler..... De så ikke ut til å smake papir iallefall :o)


    ha en fin kveld :o)

    Klem fra Mia

    SvarSlett
  2. Hehe...ja, der brast illusjonen ;)

    Åhhh...har så lyst på sånt vaffeljern,
    men var så dum at jeg sa til gubben hvor mye
    det kostet...

    Ja, ja..vi får se om jeg blir vill og gal en
    dag og glemmer. Det er jo meget mulig ;)

    SvarSlett
  3. Så søt historie!
    et slikt vaffeljern ønsker jeg meg :-)
    Klem

    SvarSlett

Fordi små ord gjør dagen litt større.